En februarnatt i 2021 brant to gamle hus i Risør ned til grunnen. I januar håper eierne i det ene huset på å flytte inn igjen.
Veien fram har vært lang, og det har vært mange hensyn å ta. Vernemyndighetenes krav om at huset skal se ut som før brannen, måtte tilpasses forskriftskrav om isolasjon og trinnlyd, krav om luft og lys måtte passe til brannkrav.
– Vi fikk oppdraget i august i fjor, men først mot slutten av året kom grunnarbeidene i gang. De ble også mer omfattende enn vi hadde forestilt oss. Det måtte pæles og støpes pælefundament, sier prosjektleder Ronni Lykke Jensen i Byggpartnere AS i Arendal.
Firmaet har stått for gjenoppbyggingen på oppdrag fra et forsikringsselskap.
Huset bygges opp med tre leiligheter, en i hver etasje. Det får nytt inngangsparti, men skal likevel ha dør midt på langveggen mot gata. Den blir ikke gjennomgående, det er bare fasaden som ser ut som da det ble bygd i 1880.
I det nye inngangspartiet som bygges på den ene kortveggen, blir det løfteplattform med heis.
– Her har vi hatt uavhengig kontroll på utvendig tømrerarbeider, det har jeg aldri opplevd før, sier Lykke Jensen. Dermed beskriver han noen av utfordringene firmaet har møtt.
Kledningen er et kapittel for seg. Det er kraftig tømmermannskledning med overbord som er 28 mm tykke, høvlet og profilert som de opprinnelige. De tre veggene som vender mot andre hus, har brannimpregnering. Alle veggene er malt med linolje, noe som viste seg å være en utfordring for malerne.
– Totalt er kledningen malt med fire strøk for at den skal være dekkende. Underveis så vi at det ville bli nødvendig. Før vi satte i gang, måtte det godkjennes av forsikringsselskapet, forklarer prosjektlederen.
Innvendig har man stått friere i selve innredningen. Men veggene er litt tynnere enn vanlig, med 148 mm pluss 48 mm påfôring for ikke å ta for mye av romarealet.
Nødvendig tykkelse på etasjeskiller med lydhimling i de to nederste etasjene, førte til at himlingen så å si flukter med overkant av vinduene inne.
– Det lar seg gjøre! demonstrerer Lykke Jensen på omvisning i bygget.
I Sørlandsbyen ligger husene tett, og det er ikke store avstanden mellom den nybygde veggen og nabohuset. Det fører til strenge krav til brannveggene.
De er kledd med brannimpregnert kledning – også den med godkjent linoljemaling, gips og steinull. Vinduene kan ikke åpnes, og lufteluker har brannspjeld.
– Brannveggene måtte vi bygge fra bunnen av og løfte på plass med utvendige gipsplater, forteller Kåre Andre Fjalestad. Han har vært formann og hatt med seg et par tømrere og lærlinger.
– Alt det øvrige har vi bygd med precut, som jo er veldig greit. Nå venter vi på det siste av brannimpregnert kledning. Det er visst en spesielt tidkrevende prosess å brannimpregnere malmfuru og male med linolje, sier han.
– For oss tømrere har det for øvrig vært uvant at vi måtte håndspikre kledningen. Det tar på å slå inn 95 mm spiker når det er lenge siden sist vi gjorde det på den måten. Men resultatet blir jo penere enn med spikerpistol.
Fjalestad sier de også har måtte drive med finsnekring på fasaden mot gata. Dør og vindusomrammingene ble levert av byggevaren, men måtte skjæres til og tilpasses på en skikkelig måte.
– Det blir fint?
– Ja, det synes jeg. Vil gjerne vise det fram til kjente om vi går forbi, sier han.
Ekteparet Bente Knutsen og Finn Hjorth Knutsen hadde bodd i dette huset siden 1975, da det brant i februar 2021. Siden har de leid et nabohus. Nå gleder de seg til å komme tilbake, sier de da vi møtes på befaring med prosjektleder og byggherrerepresentanten i august.
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet og publisert av Byggmesteren v/Per Bjørn Lotherington
Tilbake
